Nyproduksjoner på Riksscena
Riksscena bidrar aktivt til nyskaping i våre sjangerfelt som produsent og coprodusent i samarbeid med det frie feltet og andre aktører. Vi gir ressurser og oppfølging til ca 25 nyproduksjoner årlig, fra konserter til fullskala sceniske produksjoner. Nyproduksjonene får ofte et langt videre liv.
Her kan du lese mer om nyproduksjon på Riksscena.
Folkedansen springer ut av sosial praksis og er en levende tradisjon - men den har også utviklet seg til egenartede uttrykk innen dansekunsten. Feltet er i dag lite, og i en spennende utvikling. Det eksisterer en liten håndfull kompanier og dansekunstnere som arbeider med folkedansens bevegelsesmateriale, og de skaper prosjekter som får stor oppmerksomhet og representerer en unik stemme i dansekunsten.
Behovet for å styrke infrastrukturen for profesjonelle folkedansekunstnere er stort, og Riksscena bidrar i dag som coprodusent og støttespiller for mange prosjekter.
Gjennom samarbeid med aktører som CODA Oslo International Dance Festival og Dansekonferansen bidrar Riksscena til å synliggjøre den sceniske folkedansen i det bredere dansefeltet.
Sceniske soloforestillinger med folkemusikere har i en årrekke vært et satsingsområde på Riksscena. Med sitt personlige og kunstneriske utgangspunkt har utøvere fått fortelle sin egen historie. Prosessen kan ta lang tid, men ut av arbeidet har det kommet mange vakre – og svært ulike – varianter av musikalsk fortellerteater.
Blant de som har skapt soloforestillinger i samarbeid med Riksscena, er Kouame Sereba, Birger Mistereggen, Mahsa Vahdat, Susanne Lundeng, Nina Fjeldet, Ulf Arne Johannesen, Ådne Geicke Kolbjørnshus, Nosizwe Baqva, Tuva Færden, Berit Opheim, Anne Hytta, Margit Myhr og Camilla Granlien. Nosizwe Baqvas Mor av en nasjon ble belønnet med Heddaprisen i 2020.
Vi lanserte i 2025 den nye residensordningen HUSROM for sceniske prosjekter med tradisjonsutøvere, der Vetle Springgards Paragliding Dragon fikk produksjonsstøtte og arbeide noen uker i vår prøvesal før de hadde gjestespill på Det Norske Teatrets Scene 3. Neste års HUSROM-prosjekt ble valgt ut av en ekstern jury: Elizabeth Svarstads Ål the way to Versailles.
Neste utlysning av Husrom vil finne sted høsten 2026.
Riksscena ønsker å legge til rette for at tradisjonsutøvere får øvingsmuligheter og møteplasser, i den grad vi har kapasitet. I våre saler står det sjelden tomt mellom arrangementene.
Et uformelt og kunstnerstyrt tilbud er "dansekjelleren" for profesjonelle folkedansere på mandager; en arena for deling, utvikling og trening.
Riksscena har produsert, co-produsert og bidratt til mange forestillinger og musikalske prosjekter gjennom årene. Her er en oversikt over noen av dem:
Taus er den som teier.
Det siste tiåret har herja med verda, og det tyngande ansvaret med å leike Atlas kan knekke kven som helst.
Det greske ordet ‘gymnos’ betyr ‘naken’, og i det gamle Hellas ble idretten drevet i naken tilstand. Oslo Naturistforening, Dansekompaniet Kartellet og Riksscenen inviterer på nytt til konseptet der et nakent publikum kan oppleve naken folkedans- og folkemusikk: Gymnos er en danserisk refleksjon over mennesket som trenger berøring for å leve, og å være menneske i en tid der avstand og nærhet stadig former og utfordrer hverandre. Kan vi lytte nok til å gjenfinne forbindelsen til oss selv og hverandre? Med de nakne kroppene i rommet blir detaljene mer synlige: armen som fører buestrøkene til fela, leggene som tar sats og hopper, ryggen som vrir seg i en polsdans, og kjøttet i torsoen som spenner seg når den roterer rundt. Velkommen til Gymnos der detaljene og virtuositeten kommer tydelig fram, og der kunsten er berøring. Dansekompaniet Kartellet arbeider stadig med å finne nye perspektiver på hvordan folkedansen og folkemusikken kan få være som den er, men forandrer omgivelsene og rammen rundt for å gi nye tolkninger. Etter premieren på Kartellets første naturistforestilling An Dran uten drakt, skrev Norsk Shakespeare Tidsskrifts anmelder Mari Qviller: «Å lage eit slikt møtepunkt i dagens kalkulerte og retusjerte digitale kvardag er ein aldri så liten genistrek, om ein er komfortabel med å kaste kleda. Ein treng ikkje alltid så mange ord eller store budsjett for å lage noko som understrekar scenekunsten si akutte viktigheit i tida vår." «Det heilt leikne og uskyldige vert djupare, nærare og meir intimt» Psst... hemmelig gjesteartist! Praktisk: Både aktører og publikum er nakne. Det vil ikke bli anledning til å sitte med klær i forestillingsrommet.
Det beryktede Evin-fengselet i Teheran, har blitt kalt det beste universitetet i Iran. Her er utallige intellektuelle, kunstnere og opposisjonelle fanget – i ensomhet og i sterke fellesskap. Dikt og tanker er blitt skrevet, delt og lekket utenfor murene på forskjellig vis.
«Felemakaren» tek publikum inn i hjartet av felemakarverkstaden. Med utgangspunkt i vossingen Sigvald Rørlien sitt lange virke som felemakar inviterer skodespelar Morten Svartveit og spelemann Alexander Aga Røynstrand til ei reise gjennom treverk, handverk og klang. Med seg har dei eit stjernelag av hardingfelespelarar. Vi følgjer livsløpet til ei hardingfele: frå grantreet i skogen og trestykket som kjem inn i verkstaden, gjennom utforming, høvling, pussing, liming og montering, heilt til bogen møter strengene for første gong.
Christopher hjelper POING å sette Jokke i kontekst med visuelle og konseptuelle elementer. POING har dessuten med seg en rekke av Norges flotteste vokalister denne kvelden, det er bare å glede seg! Gjesteartistene som deler scenen med POING og synger Jokke denne kvelden er: Ingebjørg Bratland, Tuva Syvertsen, Maja Ratkje og Ånon Sørnæs Bakkjen.
Men er dette folkemusikk? a-ha har mer enn en gang blitt kalt en britisk pop-suksess, men nå skal POING og Hekate ta for seg de norske elementene som de mener å finne i disse fantastiske poplåtene. De musikalske trollmennene i POING – Rolf-Erik Nystrøm, Frode Haltli og Håkon Thelin – har spilt alt fra samtidsmusikk til folkemusikk fra hele verden.
Arven etter Agnes - ein hyllest! Det er ein enorm mengde kvedarar og musikarar som har henta lærdom og inspirasjon, eller på anna vis nytta godt av Agnes sitt virke og kunstnarliv. Det vera seg på kurs og samlingar, gjennom opptak eller på vitjing heime hjå Agnes og mannen Per i Breskelia.
