Riksscene for norsk og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans
Som nasjonal scene er Riksscena en sentral institusjon i folkemusikk- og folkedansfeltet – et felt som preges av sterke lokale tradisjonsbærere, mange frivillige organisasjoner og en lav grad av institusjonalisering.
Rollen vår er utviklet for å spille godt sammen med dette rike landskapet – slik at tradisjonene kan utvikle seg på egne premisser.
Les mer her om historikken og aktørene som står bak virksomheten vår.
Som nasjonal scene skal Riksscena være en ledende arena for formidling, utvikling og synliggjøring av tradisjonsmusikk og dans.
Vårt mandat er beskrevet i vedtektene på følgende måte:
Riksscena har som formål å være en nasjonal møteplass for aktører innenfor sektoren og publikum. Formålet skal nås ved å være en scene for tradisjonell og eksperimentell norsk og samisk folkemusikk og folkedans, og folkemusikk og folkedans med utenlandsk opphav, en profesjonell scene, en aktiv formidler og et profesjonelt og kompetent produksjonssted, samt en brobygger mellom aktører og formidlere innenfor hele sektoren i Norge og tilsvarende miljøer i utlandet.
Den muntlig traderte eller stedegne norske folkemusikken og folkedansen, sammen med joik og tradisjonell folkemusikk og folkedans med utenlandsk opphav, skal utgjøre kjernerepertoaret i Riksscenas virksomhet. Eksperimenterende prosjekter og populariserte former for folkemusikk og folkedans skal ha en selvsagt plass, og scenen i Oslo skal også være en sosial møteplass for utøvere og publikum.
Riksscena har sitt utspring i et mangeårig arbeid i folkemusikk- og folkedansmiljøet for å få en egen nasjonal scene og møteplass. I 2004 ble planene konkretisert gjennom en utredning om en riksscene for folkemusikk og folkedans, og året etter vedtok Stortinget å støtte etableringen.
Riksscenen ble formelt opprettet som stiftelse 16. mars 2007 av Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network. Ambisjonen var fra starten bred: Den nye institusjonen skulle romme norsk og samisk folkemusikk og folkedans, men også tradisjoner med bakgrunn fra andre deler av verden, og være både scene, produksjonssted, møteplass og brobygger mellom ulike miljøer.
Samtidig ble Schous-kvartalet på Grünerløkka utviklet til kultursenter, og Riksscenen fikk nye, spesialtilpassede lokaler i det gamle bryggeriområdet. Huset sto ferdig i 2009, og 9. september 2010 åpnet Riksscenen dørene for publikum.
Jan Lothe Eriksen ledet prosessen fram mot Riksscenens etablering og var Riksscenens første daglige leder, før Helge Skansen overtok i 2010. Ane Carmen Roggen overtok fra 2019.
De fire stifterorganisasjonene FolkOrg, Noregs Ungdomslag, Samspill International Music Network og Juoigiid Searvi representerer ulike deler av det levende tradisjonsmusikk- og dansefeltet. Stifterne utnevner Riksscenas styreleder.
Riksscenerådet er det rådgivende organet for stiftelsen og møtes en gang årlig. De velger deler av styret. Medlemmer i Riksscenerådet er institusjoner og organisasjoner i Norge som arbeider i tråd med Riksscenas formål:
Etnisk Musikklubb
Folkemusikksenteret i Buskerud
Folkemusikkveka
FolkOrg
Førde Folkemusikkfestival
Grappa Musikkforlag
Horisont
Universitetet i Sørøst-Norge folkemusikk og tradisjonskunst
Juoigiid Searvi
Jørn Hilme-stemnet
Kalottspel
Musikernes fellesorganisasjon
Nordsjøfestivalen
Noregs Ungdomslag
Norsk Folkemusikklag
Norsk folkemusikksamling, Nasjonalbiblioteket
Norsk kvedarforum
Norsk senter for folkemusikk og folkedans
Norske Dansekunstnere
NTNU Dansevitenskap
Ole Bull Akademiet
Plateselskapet ta:lik
Riddu Riððu
Sami Komponistat
Samisk Hus (Oslo Samiid Searvi)
Samspill International Music Network
Stiftinga Hilmar Alexandersen
Transnational Arts Production (Trap)
Folkemusikk Nord
Riksscenas formål ifølge vedtektene er å være en nasjonal møteplass for aktører innen sektoren og publikum. FolkOrgs årlige showcasefestival Folkelarm og Riksscenerådet er viktige møtepunkter i vårt hus. Under festivaler som Dans Dans Dans og Klangen før fela samles aktører og organisasjoner til faglige og sosiale møter.
Nettverkene lever også året rundt: Som nasjonal scene for folkemusikk, joik og folkedans er vi avhengige av å være tett på en rekke miljøer – for i vårt felt bor kunnskapen hos tradisjonsbærerne. Brede samarbeidsmodeller med engasjerte lag, organisasjoner og scener over hele byen og resten av landet har blitt en viktig nøkkel til den utviklingen vi nå opplever.
Riksscena samproduserer og har arrangørsamarbeid med en rekke festivaler, produksjonsmiljøer og lokale arrangører – både i Oslo og resten av landet. Slik når vi bredere ut og bygger nytt publikum for folkemusikk og folkedans. Vi er også opptatt av å støtte oppunder det frie feltet og styrke verdifulle kulturarrangører som har mindre ressurser.
