Denne kvelden er det sesongens husvarm Selma French som kuraterer. Det vert ein kveld med ho sjølv og to av hennes førebilete Jenca Hoop og Anne Lise Frøkedal. Selma skriv:   Anne Lise Frøkedal:Mitt første møte med Frøkedal var albumet Flora. Jeg husker jeg tenkte hvorfor i alle dager har jeg ikke hørt dette før, dette er jo min favorittmusikk. Dette er jo hjemme. Etter å ha vikariert for Ingeleiv Berstad i Frøkedal & Familien har jeg fått oppleve låtene til Anne Lise både lyttende og spillende. Jeg har klamret meg fast i familien som en klengete lillesøster. Personlige favoritter er f.eks Flora, Kan du Velga og Summer in Fall. De er geniale og de tar alltid knekken på meg. Anne Lise Frøkedal er et stort låtskriver- og tekstforfatter-forbilde.  Jesca Hoop:De siste somrene har jeg gjort det til tradisjon å oppdage nye band på Egersund Visefestival, nå Tideless. I 2024 oppdaga jeg Jesca Hoop. Vi kom i prat rundt spisebordet og gjennom helga snakket vi om badstuer og spa. Vi spilte samtidig på festivalen, så jeg sjekket ut musikken digitalt. Jeg hørte albumet, Stone Child, fra 2019 og ble umidellbart helt fengsla og hørte på det gjennom hele høsten. Det er en helt spesiell lyd i låtene, gitarspillet og alle detaljene i hvordan hele plata var produsert. Kan forøvrig nevne at John Parish er produsent på det albumet, og hun har gitt ut en hel rekke album i tillegg til dette. I oktober er hun på svær turné ifb et helt nytt album, Long Wave Home, og det passa seg sånn at hun kunne komme innom Riksscenen for å gjøre et solosett, mellom København og Bergen(!) Det er ganske villt å kunne vise frem to av mine låtskriverforbilder til en helt spesiell og intim soloopptreden på Riksscena. Anne Lise Frøkedal(NO) og Jesca Hoop(US)!!! Dette skjer ikke ofte.

Eskere er lange slyngete rygger i landskapet etter istiden. Sand, grus og stein har gjennom en langsom transportetappe gjennom 100 000 år blitt slepet med isen og rent med smeltevannselver inni isen til de engang ble liggende. Eskere står igjen som rygger i landskapet og viser den enorme ismassen som har vært, vannets massive kraft og et nettverk fra en annen tid. Som steinene formes vi av samtiden, kulturen og ender opp som smågrus i en esker fra vår tid.  Den husvarme artisten, musiker, låtskriver og hydrogeologsdatter- Selma French Bolstad har kokt i hop ny musikk med inspirasjon fra dette. Musikken skal fremføres for første gang på Riksscena 22.oktober. Denne musikken er inspirert og formet av samspillet. øyeblikket, popkultur, folkemusikk, et nytt gammelt casio-keyboard og en fele stemt i g. Med seg har Selma tre nøye utvalgte musikere hun beundrer: Mira Thiruchelvam på fløyte, Hans Hulbækmo på trommer og Viktor Wilhelmsen på gitar.

Når gulna papir med krusedullar i blekk kjem musikarane i Purppuri i hende, får musikarane stjerner i augene, kribling i fingrane og dansefoten dansar oppildna. Det er nordiske notenedskrifter frå 1700-talet som fengjer og engasjerer denne gjengen. Sjeldan høyrer ein slåttar frå Napoleons dagar svinge så kraftig. Velkomne til Purppuri!

Frøkedal har i mange år vore ei særeigen kraft i den norske musikkfloraen med fengande alternativ pop som forgreinar seg til både rock og folkemusikk. Sjølv om Frøkedal stadig held fast ved elgitaren, var det forsøket på å lære å spele fele som sette størst preg på sisteplata STAY (2024). Her grev ho i heimlege musikalske skattekister og let reinspikka popsongar smelte saumlaust saman med asymmetrisk pols-rytmikk, vals og allsong-rock.